Kjære Asbjørn. Vanskelig å forstå at du ikke er blant oss lenger.
Det var med sjokk jeg mottok budskapet om at du var gått bort.
Bestandig fint å treffes for en prat over en kopp kaffe på Skarven søndager.
Første gang jeg traff deg var gjennom felles mc venner på tidlig 90 tall.
Siden da har vi truffet hverandre ofte på mc tur og kafe.
Du var bestandig rolig og reflektert, og var en person man kunne spørre om mye.
Vil i fred kjære Asbjørn.
Mine tanker går til dine nærmeste.
Det var sjokkerende å høre at du gikk bort... du var en av de beste kollegaer jeg noen gang har jobbet sammen med, snill og rolig og oppmerksom og hjelpsom. Hørte alltid på alt jeg kom med til deg, både faglig og tulleprat. Veldig glad i deg! Vil i fred!
Hvil i fred Asbjørn .
Dette var virkelig trist.
Asbjørn kom opp til oss på radioklubben i Tromsø for vel et år siden. Han var lett å prate med, og vi fant fort tonen. Det var alltid hyggelig når han dukket opp.
Asbjørn ble snart interessert i et prosjekt som er svært populært i den internasjonale radioamatørverden. (mcHF/UHSDR) Han ville gjerne bidra aktivt med sin kunnskap, og han gikk i gang både med ydmykhet i forhold til de som var med i prosjektet fra før, men også med stor entusiasme. Asbjørn hadde en fantastisk evne til å sette seg inn i nytt stoff, og med sin utrolige kunnskap ble han fort en av de store bidragsyterne. Til tross for en relativ kort periode i dette miljøet fikk han en stor anerkjennelse.
Asbjørn ble aldri radioamatør, men satte likevel dype spor etter seg i miljøet.
---------
Jeg har informert Andreas, som sitter i Tyskland og leder UHSDR-prosjektet, og fikk i dag svaret som han har formidlet sine medarbeidere:
“Today I got sad news..
Some months ago I got the idea to install a "hall of fame" for all contributors to the UHSDR project.
I thought it was a good idea and now I am confirmed that it *is* a good idea...
Asbjorn has contributed to the project and as I asked him if he owns a callsign.
He answered: "not yet - but I'm working on it. But I want to contribute now because nobody knows if I will ever get a callsign."
I didn't really understand what he was meaning and didn't start a discussion. Now it is clear what he meant :(
His name will not be on it's way via RF leaving our earth and spotting to the galaxy. He never has had the chance to transmit via radio using his own callsign. But his name will always be present at UHSDR project "hall of fame". His name will not get forgotten.
I think you all should know the message.
73 Andreas, df8oe”
---------
Tankene mine går i dag til den nærmeste familie
Hvil i fred Asbjørn
Takk for gode minner fra Stokmarknes skole.kondolere til familien din.hvil i fred kjære Asbjørn
Det var veldig leit å høre om Asbjørns altfor tidlige bortgang. Jeg var nabo med Asbjørn bare noen leiligheter lenger bort på Varden og vi satt i styret ilag i fire år. Jeg møtte han nå i september helt tilfeldig ute på tur i nærområdet og vi slo av en hyggelig prat om Varden borettslag og ellers. Visste ikke at han var syk. Asbjørn var en vennlig og hyggelig nabo som det var lett å samarbeide med.
Mine tanker og kondolanser går til familien.
Kjære Asbjørn!
Takk for gode minner fra tiden på Stokmarknes Videregående skole. Tankene går til deg og dine pårørende.
Hilsen fra Russ-82
Kjære Asbjørn!
I 16 år hadde jeg gleden av å dele små og store tanker I tiden med deg. Noen ganger i kaffepausene hos Dualog, andre ganger på firmasamlinger rundt omkring i Europa og mange lørdager ved ditt faste kaffebord på Pyramden i Tromsdalen.
Du var alltid tilstede, undrende og nysjerrig, - uansett tema. Det vil nok ta litt tid å skjønne at disse stundene er borte for alltid - og du med..
Takk for tiden sammen, og hvil i fred, Asbjørn.
Morten Lind-Olsen
Kjære Asbjørn,
Det kom som ett sjokk å høre at du var gått bort.
Jeg vil takke deg for den tiden vi fikk jobbe i lag i Dualog. Du var den som hadde code review med meg over Skype, i ett språk som du måtte lære deg underveis, men som den gode fagmannen du var så tok det ikke lange tiden før du begynte å stille kritiske spørsmål til min kode. Det lærte jeg mye av. Tusen takk for det.
Var det noe jeg lurte på innen programmering så var det alltid ditt navn jeg fant først i Skype. Du var alltid klar til å hjelpe eller svare på spørsmål.
Hvil i fred, Asbjørn. Du gikk bort så alt for tidlig.
Hvil i fred og kondolere til familien
Det er med stor sorg å få denne beskjeden.
Hvil i fred, Asbjørn.
Kjære Asbjørn,
Du var en kollega jeg hadde et godt faglig samarbeid med de fjorten årene vi arbeidet sammen i Dualog. Som ekspert på programutvikling mot noen av de mest komplekse satellittsystemene vi benytter, var du alltid hjelpsom og trådte til når jeg hadde behov for bistand til problemløsning.
Vi hadde mange gode og friske diskusjoner til mårrakaffen innenfor ulike temaer, og ikke minst hadde vi mye glede av å prate om vår felles interesse for motorsykler. God morgen, biker! - sa du ofte til meg.
Nå er du borte så altfor tidlig. Hvil i fred Asbjørn.
Svein Bertheussen
Kjære Asbjørn.
En forferdelig beskjed å få at du er gått bort. Har tenkt mye på deg siden. Ikke minst på alle minnene fra vår barndom og ungdom, for etter 12 års skolegang har vi hatt litt tid sammen.
Det jeg husker aller best med deg er hvordan du alltid dro den krøllete luggen ned over ansiktet. Du var så beskjeden at det var som du prøvde å skjule den bak den uregjerlige luggen som raskt spratt tilbake i sin opprinnelige krøll. Men beskjedenheten din gikk sammen med en lynende intelligens, der det var realfagene som var din interesse.
Husker du at "frøken" (Bodil) skilte oss (deg, Olav og meg) fra klassen fordi vi regnet så altfor raskt Vi konkurrerte så det sang for å bli raskest mulig med matteboka, og Bodil produserte ekstraoppgaver i full fart - bare for å oppdage at vi regnet enda raskere. Så fornøyd vi var, og så moro vi hadde det.
Siden jeg også var venninne med din tvillingsøster Else-Marie var jeg i perioder hjemme hos dere. Husker vi spiste masse makaroni med varm melk og masse sukker på. Det var alltid en innertier på de mange kalde kveldene, der vi typisk kunne være i fjæra og på kaia (sistnevnte for å klatre under kaia, som var strengt ulovlig).
På gymnaset inngikk du og jeg en avtale som vi holdt klokelig kjeft om. Du tok alle de vanskeligste matteoppgavene for meg, og jeg gjorde for deg noe av det du mislikte mest: norskstiler. I ettertid var det nok jeg som måtte betale den høyeste prisen for den "slappheten", fordi din kvikke hjerne tok selvsagt alt raskt. Husker deg så godt når du skulle forklare meg noe: "Men Rita, det er jo lett. Det er bare ..." Og når jeg klagde på at matten (og fysikken og kjemien) var blitt bare rør, begynte du rolig forfra igjen. Helt uanfektet.
Etter gymnaset skiltes våre veier. Møtte deg for noen år siden i Tromsø, og du var deg selv lik. Forsiktig, tilbakeholden, rasjonell og ikke en mann av store ord. Men du var en stor mann. Aldri et ondt ord om noen og alltid behjelpelig.
Tenker på deg, Asbjørn, hvil i fred. Du er en av dem jeg alltid vil huske.
God klem fra Rita, til vi sees igjen.
Vi har med stor sorg mottatt budskapet om Asbjørns død. Asbjørn ble valgt som 1. varamedlem til styret i Varden borettslag i Tromsø i 2009, og har siden hatt denne posisjonen. Han har nektet å "rykke opp" til fast plass i styret, men i hele denne tiden har han, i likhet med alle andre varamedlemmer, slik vi har hatt som praksis, møtt på styremøtene. Som den enste av styremedlemmene har Asbjørn i alle disse årene møtt på samtlige møter.
Vi sender våre tanker til familien, mor søsken og onkelungene som så alt for tidlig har mistet dette gode mennesket.
Asbjørn har vært en bauta. Fåmælt, men ansvarsfull og utrolig arbeidssom. Han har møtt opp hjemme hos folk som har hatt trøbbel med internett, eller andre praktiske detaljer. Aldri et nei i hans munn. Slik har han bistått beboere i Varden med alt han kunne. Han likte dette, og det er flere hundre mennesker som opp gjennom årene har nytt godt av hans kompetanse og hjelpsomhet. Jeg tror trygt vi kan si at borettslaget, ved siden av pistolklubben, var hans store interesse og hobby.
Han ryddet og ordnet, og kjøpte seg egen motorsag. Med den ryddet han i all vegetasjon han syntes var til hinder, av og til også litt mer enn vi andre i styret satte pris på. Han var utrolig dedikert, men det han gjorde, gjorde han av omsorg for alle oss som bor i Varden borettslag.
Sammen med Mona Olsen har han hatt ansvar for uteområdene i borettslaget. Nå har hun mistet sin makker, og tar det tungt. Sammen har de to vært den kanskje viktigste suksessfaktoren for styret. Alltid ute på inspeksjon, de siste årene også med kamera, enten for å dokumentere behov for vaktmestertjenesten, eller for å forberede dugnad med instruksjon på skjerm.
Asbjørn var også et stille menneske. Ikke en som lett blottla hva han tenkte og følte, men jeg er i dag glad for at både Mona, og styret for øvrig ikke unnlot å fortelle ham hvor stor pris vi har satte på hans engasjement og innsats. Kanskje var det også en medvirkende årsak til at at han, utrettelig helt til det siste, var aktivt med i arbeidet for å gjøre borettslaget til et bedre sted å bo. Vi er Asbjørn stor takk skyldig for hans utrettelige innsats gjennom godt og vel åtte år. Å finne hans erstatter blir ikke lett.
Hvil i fred, Asbjørn.
På vegne av Varden borettslag, Tromsø
Svenn A. Nielsen, styreleder
Hvil i fred Asbjørn
En siste hilsen fra kollegaer i Dualog
Takk for gode minner!
Hallgeir med familie.
Med stor takk for din utrettelige innsats.
Varden borettslag